Viktig endring i bruk av fakturagebyr mot privatpersoner!
Inkassoforetakene er gjennom inkassoloven og finansavtaleloven pålagt å gjennomføre en kontroll med rettmessigheten av fakturagebyr som oversendes til innfordring.
Vi ber dere derfor sende oss informasjon dersom dere benytter fakturagebyr som er større enn kr 10 på faktura til privatpersoner, hva størrelsen på fakturagebyret i tilfelle er og til slutt dokumentasjon på hvordan dere har regnet dere frem til faktisk kostnad om det overstiger kr 10.
Bakgrunn
Ny finansavtalelov trådte i kraft 1. januar 2023. Loven skal gi et sterkere forbrukervern og gjennomfører en rekke nye EU-regler. Ifølge finansavtaleloven § 2-4 kan ikke fakturagebyr som omfatter kostnadene ved bruk av det aktuelle betalingsinstrumentet eller betalingsmiddelet, eller utstedelse og sending av faktura, overstige de faktiske kostnadene knyttet til dette. Forbrukertilsynet har bl.a. fulgt dette opp ved tilsyn av en rekke større selskaper.
Inkassoselskapets plikt
Finanstilsynet har i et skriv til inkassoselskapene lagt til grunn at inkassoforetakene ikke innfordrer urettmessig høye fakturagebyr. Se vedlagt brev fra Finanstilsynet: «Likelydende brev til inkassoforetakene om innfordring av krav med fakturagebyr». Finanstilsynet legger i brevet opp til at inkassoselskapene i Norge skal følge opp bruken av fakturagebyr som en del av god inkassoskikk, og setter et krav til dokumentasjon av fakturagebyrer til forbrukere/privatpersoner på over NOK 10.
Dette innebærer at dersom dere krever fakturagebyr på kr 10 eller høyere til forbrukere, så må dere informere oss om fakturagebyrbeløpet og oversende dokumentasjon på hvordan dere har regnet dere frem til faktisk kostnad. Tilsvarende må oversende oss dersom dere på et senere tidspunkt endrer fakturagebyrbeløpet til kr 10 eller mer, eller gjør vesentlig justeringer i det gebyret dere allerede har meldt inn til oss.
Hva er faktiske kostnader?
Forbrukertilsynet synes langt på vei avgrense hvilke kostnader som lovlig kan inkluderes i fakturagebyret til kostnader ved utstedelse og utsendelse av fakturaer:
Når næringsdrivende regner ut hva som er deres faktiske kostnad ved utstedelse og sending av faktura, kan man bare ta inn kostnader som er knyttet til hver enkelt kundes valg av faktura som betalingsmåte. Det er ikke lov å inkludere kostnader til lønn, IT-systemer eller utstyr når en regner ut fakturagebyr.
Begrensningene i hvilke kostnader som kan inngå i gebyret gjelder uavhengig av om næringsdrivende selv fakturerer forbruker eller benytter en underleverandør til dette. Bruker man en underleverandør, kan man kun kreve underleverandørens faktiske kostnad fra forbrukerne, og ikke fortjenesten underleverandøren tar for sitt arbeid.
Forbrukertilsynet bryr seg ikke om hva man kaller fakturagebyret, og slår ned på alle former for gebyr som oppstår når det sendes ut en faktura. Å benytte seg av begrep som «miljøgebyr», «administrasjonsgebyr» og liknende vil derfor ikke gjøre at man ikke faller inn under loven. I forarbeidene til loven er det lagt opp til at det nærmere innholdet av hva som er faktisk kostnad i denne samanheng, må finne sin avklaring gjennom praksis.
Lurer du på noe rundt endring i bruk av fakturagebyr? Kontakt oss så hjelper vi deg.
